1. dag i månekalenderen (slutten av januar – midten av februar)

Det kinesiske nyttåret er årets viktigste høytid.

• Folk hyller forfedre og guder, feirer fjorårets innhøsting og ber om et velstående nytt år.

• Man feirer med fyrverkeri, familiesammenkomster og røde konvolutter (红包 hóngbāo).

Dato: 1. dag i den 2. månemåned

Under Tang-dynastiet mente kansler Li Mi at februar markerte at klimaet ble varmere og at naturen våknet til liv. Han skapte derfor Zhonghe-festivalen for å feire denne fornyelsen.

• På denne dagen ga keiseren en linjal til ministrene for å symbolisere rettferdighet og måtehold.

• Embetsmennene overrakte landbruksbøker som et tegn på respekt for landbruket.

• Blant befolkningen fylte man blå poser med ulike frø for å bytte dem, noe som symboliserte en rik avling.

3. dag i den 3. månemåned

Shangsi-festivalen har sin opprinnelse i offerritualer dedikert til vannguden under førdynastiske Qin-tider.

• Folk renset seg i vann for å drive bort ulykke, en tradisjon kalt «Fuxi» (祓禊).

• Med tiden har denne festivalen inkludert aktiviteter som utendørs leker og banketter, deriblant den berømte «Qu Shui Liu Shang», hvor man drakk vin mens man komponerte dikt.

4. eller 5. april

Også kalt fornyelsesfesten eller forfedrefesten. En dag for å minnes forfedre, der familier vasker graver og hyller de avdøde.

• Opprinnelig var Qingming et solterm som markerte begynnelsen på våren.

• Den har smeltet sammen med Hanshi-festivalen (寒食节), en dag uten ild der man hedrer de avdøde.

• Skikken med å gå turer i naturen (踏青, tàqīng) stammer fra Shangsi-festivalen (上巳节).

5. dag i den 5. måneden (juni)

Også kalt Duan Yang-festivalen, Dobbel fem-festivalen eller Midtårsfestivalen. Til minne om poeten Qu Yuan. Det arrangeres dragebåtracet, og man spiser zongzi (粽子, klebrig ris pakket inn i bambusblader).

• Bad med velduftende urter
• Henge opp bilder av Zhong Kui (eksorsismeguden)
• Bære duftposer og fargerike snorer
• Drikke realgar-vin
• Delta i dragebåtracet

7. dag i den 7. måneden (august)

Også kalt kvinnefesten eller kjærlighetsdagen, til ære for Zhinu (织女, veversken) og Niulang (牛郎, gjeteren). Basert på legenden om Zhinu og Niulang, to elskende som er adskilt av Melkeveien, og som får lov til å møtes én gang i året.

• Unge kvinner ber om å bli dyktige og talentfulle.
• Træ en nål med ni hull under måneskinnet
• Observere edderkoppspinn

15. dag i den 7. månemåned (august)

Denne høytiden er knyttet til taoistisk og buddhistisk tro og er viet til forfedredyrkelse samt til å berolige vandrende sjeler.

• Sjøsetting av lanterner : I enkelte regioner lager man flytende papirlanterner for å veilede fortapte sjeler til det hinsidige.
• Store «Pudu»-seremonier (普渡) : I buddhistiske templer arrangeres det seremonier for å hjelpe vandrende ånder til forløsning.
• Brenning av papirpenger : Det er vanlig å brenne liksompenger og andre papirgjenstander som et offer for å sikre forfedrenes velbefinnende i den andre verden.

9. dag i den 9. månemåneden (oktober)

Også kalt Dobbelt Yang-festivalen, da 9 er et yang-tall (阳). En høytid dedikert til eldre mennesker og fjellturer.

• Takkefest for forfedre og feiring av innhøstingen.

• Fjellklatring

• Smaksprøver av Chongyang-kake (重阳糕)

• Bruk av japansk kornell (茱萸)

• Beundre og drikke krysantemumvin

15. dag i den 10. måneden

Innen taoismen finnes det tre Yuan:

• Shang Yuan (上元): Himmelens velsignelse

• Zhong Yuan (中元): Syndsforlatelse

• Xia Yuan (下元): Avverging av ulykker av vannets gud

• På denne dagen arrangeres taoistiske seremonier, og man ber for å unngå vannrelaterte katastrofer.

24. dag i den 12. månemåneden

Denne høytiden, også kalt «lille nyttår», er knyttet til ilddyrkelse.

• Folk trodde at ildguden (灶神) overvåket husholdningene og rapporterte deres handlinger til de himmelske guddommene.

• Før han dro til himmels (på den 25. dagen), ga familiene ham ofringer slik at han skulle avlegge en positiv rapport.