Klessystem
Opp og ned stammer fra himmelens og jordens form og farge. Himmelen er over, og overkroppen er kledd i ensfargede farger; jorden er under, og underkroppen er kledd i klær, hovedsakelig svarte, mørkerøde og lyserøde. Systemet med overdel og skjørt er den eldste formen for Hanfu-system. De såkalte 衣服（Yīfú）på kinesisk kommer derfra.
"Skjorte over og skjørt under" er den mest grunnleggende klesformen i det gamle Kina, og det er også den høyeste formen for herreklær i tidligere dynastier, noe det var helt frem til Ming-dynastiet. For eksempel 冕服（Miǎnfú）.
Shenyi-systemet
«Shenyi» (dypt plagg) ble formet under Zhou-dynastiet. Over- og underdelene er sydd sammen slik at de dekker kroppen, og ettersom de virker dype, kalles de «dype plagg». Shenyi har eksistert i over tre tusen år og kunne brukes av både menn og kvinner fra før-Qin-dynastiet til slutten av Ming-dynastiet. Det finnes to kategorier: rett og buet.
直裾 (Zhíjū) rett fald: Venstre jakkeslag går rundt fra forsiden til høyre bakside og faller deretter vertikalt ned, derfor kalles den rett fald. Den er enkel, funksjonell, rett og høytidelig. Det var en vanlig klesdrakt for menn i tidligere dynastier og har hatt stor innflytelse. Kimonoen stammer fra den rette Hanfu-kjolen.
曲裾 (Qū jū) buet fald: En buet fald er en kjole som er buet og omsluttet. Sammenlignet med en rett fald er denne kjolen viklet rundt underkroppen i lag og til slutt knyttet i livet, noe som er estetisk tiltalende.
Ermene og jakkeslaget på den buede falden har brede kanter. Denne typen omslagsåpning kalles «衿 (Jīn)». Selv om ermene er store i dag, er de fortsatt samlet ved håndleddene, noe som kalles «琵琶袖 (pípá xiù)». Den utvidede delen av ermene kalles «袂 (Mèi)», og den innsnevrede delen ved håndleddene kalles «袪 (qū)».
Páofú-systemet
De typiske kjennetegnene ved kjolene er rund hals, smale ermer og en kroppsnær passform. Kjolen var det mest brukte plagget fra Sui- og Tang-dynastiene frem til Qing-dynastiet. Selv om dette vanligvis var et maskulint antrekk, mente kvinner under Tang-dynastiet at det var veldig moteriktig å kle seg som gutter! Kvinner likte å gå med de samme tunikaene, støvlene og beltene som mennene når de spilte polo eller fotball.
Stilene på kjoler med rund hals varierte mellom dynastiene, og reguleringene for farger og tilhørende tilbehør var også forskjellige. Under Tang-dynastiet bar de av tredje rang og høyere fargen lilla, de av fjerde og femte rang bar skarlagensrødt, de av sjette og syvende rang bar grønt, og de av åttende rang bar grønt av niende grad og oppover. Lærde i Tang- og Song-dynastiene festet et tøystykke på falden av kjolene med rund hals, kalt "襕袍 (Lán páo)". Under Yuan-dynastiet begynte man å bruke korsett på embetsdrakter. Korsettet ble kalt "补子 (Bǔ zi)" under Ming- og Qing-dynastiene, som besto av to broderte stykker plassert på brystet og ryggen for å markere embetsrang med mønstre.
Rúqún-systemet
襦裙 (Rúqún) er en samlebetegnelse for et klesantrekk. Fra tiden før Han-dynastiet og frem til slutten av Qing-dynastiet ble Ruqun brukt i alle kinesiske dynastier.
Etter Han-dynastiet ble det spesifikt brukt om kvinneklær: en kort skjorte og et langt skjørt, knyttet rundt midjen med et belte, der skjorten er på innsiden og skjørtet på utsiden.
齐胸襦裙 (Qí xiōng rú qún) under Wu Zhou-dynastiet (Wu Zetians regjeringstid, 690 e.Kr. – 705 e.Kr.) ble enkelte stiler av enkle skjorter klippet i en stor «W»-form for å eksponere utringningen. Denne trenden var populær under Wu Zetians styre. Mot slutten av det velstående Tang-dynastiet ble skjortekragene dypere og ermene videre, noe som ga et elegant inntrykk.
袄裙 (Ǎo qún) er en stil der skjorten bæres utenpå skjørtet i stedet for å være stappet nedi, en populær stil fra slutten av Song-dynastiet (960 e.Kr. – 1279 e.Kr.) til Ming-dynastiet (1368 e.Kr. – 1644 e.Kr.). Skjørt fra Ming-dynastiet var vanligvis "百迭裙 (Bǎidié qún)" eller hestehodeskjørt, det vil si "马面裙 (Mǎmiàn qún)".
